Lesesal
Publikasjoner og undervisningsmateriell.
Artikler, policy-notater og undervisningsmateriell — skrevet av safe@home-gruppen eller av forskere hvis arbeid hjelper oss å se tydeligere. Samlingen vokser i takt med at prosjektet produserer ny tekst og at vi legger til arbeidene som har formet våre.
Filter
Frictions
Qualities
Publikasjon
9 oppføringerEldre uten sikkerhetsnett? Hvordan sikre minoritetskvinner en likeverdig alderdom?
For å sikre at alle innbyggere i Norge får en likeverdig alderdom må det første og mest avgjørende grepet være å gi alle innbyggere i Norge rett til en full garantipensjonsytelse fra folketrygden. På den måten ville man sikre at også eldre minoriteter får den grunnleggende tryggheten det er å vite at man har en inntekt som dekker boutgifter, mat og medisiner. Det er ikke forsvarlig å la eldre være permanent avhengig av behovsprøvde ytelser, da det å følge opp søknader og dokumentasjonskrav som følger med slike ytelser er for krevende for mange når helsen blir svekket med alderen.1 Et annet viktig tiltak som er avgjørende for at eldre minoriteter sikres de rettighetene de har krav på, er at NAV og andre offentlige instanser rustes opp slik at de har kapasitet til å følge opp veiledningsplikten i praksis. Dette er et viktig grep for å forhindre økonomisk utnyttelse, vold og forsømmelse av eldre. Spesielt viktig er dette for en del eldre minoritetskvinner som både har svake norsk ferdigheter, svake digitale ferdigheter og lite trening i å administrere egen økonomi. Dette vil også bidra til å avlaste pårørende og gjøre det lettere å kombi- nere jobb med oppfølging av eldre familiemedlemmer. I Regjeringens planer for den kommende eldrebølgen slås det fast at pleietrengende eldres språklige, kulturelle og åndelige behov skal bli ivaretatt i samsvar med deres ønsker, bakgrunn og tilhørighet. Å realisere en slik målsetning vil være viktig både for å forebygge ensomhet og for å sikre god livskvalitet blant eldre minoriteter. Målsetningen er i tråd med idealet om at kulturelt mangfold er et gode for samfunnet og at integrering er en toveis prosess som forutsetter gjensidig tilpasninger både fra majoritetssamfunnet og fra minoriteter. Om man skal kunne hevde at et slikt ideal er styrende for politikken må imidlertid idealet reflekteres i praktisk politikk og konkrete tiltak. Det å bygge opp økt mangfoldskompetanse blant ansatte i hjemmesykepleien og ved omsorgsinsti- tusjonene er ett viktig grep for å ivareta kulturelle, språklige og åndelige behov blant eldre minoriteter. Det vil imidlertid ikke være tilstrekkelig med individuell tilrettelegging for at eldre minoriteter skal få ivaretatt sine språklige, kulturelle og åndelige behov, da det å vedlikeholde eget språk og kulturtradisjon er noe som gjøres i fellesskap med andre. Utvikling av spissede dagtilbud rettet mot eldre minoriteter er ett grep som kunne bidratt til at både hjemmeboende eldre og eldre på omsorgsinstitusjoner med liknende kulturbakgrunn kan møtes og vedlikeholde språk og tradisjonsfellesskap. Dette forutsetter økonomisk støtte til innvandrerorgani- sasjoner eller andre aktører innen frivilligheten som kan etablere slike tilbud, samt et tett samarbeid mellom disse aktørene og kommunale omsorgsinstitusjoner. Ett annet tiltak som er viktig for å bygge ned barri- erene mot offentlige tjenestetilbud, både for hjem- meboende eldre og eldre på institusjon, er å realisere målsetningen om at den enkelte skal få mulighet til å ivareta egne mattradisjoner og spisevaner. Dette vil både kunne skape gode måltidsopplevelser, være helsefrem- mende og være et viktig grep for å ivareta den enkeltes rett til tros- og livssynsynsutøvelse da matskikker kan være en sentral del av den religiøse praksisen for enkelte. Når man skal tilrettelegge for at brukere ved omsorg- sinstitusjoner får ivaretatt sin rett til tros- og livssynsut- øvelse er det viktig å lytte til hva den enkelte selv anser som viktige elementer ved egen religionsutøvelse. Når man har en lang tradisjon for å legge til rette for religiøse behov blant eldre på institusjoner ved å samarbeide med Den norske kirke, kan det hende at man fort tilrettelegger for en religionsutøvelse etter samme mønster når man skal tilrettelegge for religionsutøvelse for personer tilknyttet andre religioner. I andre religioner kan imidlertid religiøs praksis i form av matskikker, bekledning og religiøse ritualer være vel så sentrale uttrykk for religionsutøvelse som eksistensielle samtaler. Dette må omsorgsinstitusjonene være oppmerksomme på.
Eldre i et ukjent landskap
Vårt forsknings- og fagutviklingsprosjekt har avdekket manglende kunnskap om eldre innvandrere og demens og at det er mange kunnskapshull å fylle i dette fagfeltet. Det er mangel på forskning når det gjelder forekomst og risikofaktorer, utfordringer i utredning og diagnostisering, bruk av helsetjenester og ikke minst hvordan tilrettelegge og tilpasse tjenestene i praksis til et økende mangfold av brukere. Stereotypier med hensyn til innvandrere kan hindre en personsentrert tilnærming som tar hensyn til livshistorie, migrasjonsopplevelser, kulturelle normer og hvordan disse kan påvirke personer med demens og deres pårørende. Opplysnings- og informasjonsarbeid som når ut til alle innvandrergrupper i befolkningen må prioriteres. Utvikling av tilrettelagt informasjonsmateriell og modeller for opplysningsarbeid er nødvendig. En større vekt på brukermedvirkning fra personer med innvandrerbakgrunn i utvikling av aktiviteter og tiltak og i utforming og tilpasning av helse- og omsorgstjenester er viktig og riktig. Det trengs kunnskap om hvordan man kan utvikle mangfoldsvennlige tjenester og særlig legge til rette for å overkomme de kommunikasjonsutfordringene som finnes. For ansatte som arbeider i helse- og omsorgstjenestene er det behov for forståelse av ulikhet og hvordan tjenestene best mulig kan tilrettelegges. Hvordan mangfold på arbeidsplassen i form av språk- og kulturkompetanse blant ansatte kan utnyttes vil være viktig. Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør 16 % av befolkningen og kommer fra 223 land. Det er om lag 100.000 innvandrere over 50 år i Norge. Norge har 428 kommuner, 19 fylker, 23 helseforetak, 5000 fastleger, 900 sykehjem, 56 store frivillige organisasjoner og bare i Oslo 300 innvandrerorganisasjoner. I dette landskapet er det derfor nå viktig og relevant at arbeidet med eldre innvandrere og demens prioriteres gjennom samhandling, erfaringsutveksling og kompetanseheving. Migrasjon og migrasjonsprosesser fører til endringer i helse og risikofaktorer. Det er et stort potensiale for helsefremming og forebygging i innvandrerbefolkningen og det må utnyttes. Migrasjon, aldring og demens er fenomener som krever mer kunnskap og kompetanse.
Den «glemte» eldrebølgen - NRK-artikkel
I 2060 vil det være 140.000 eldre innvandrere i Norge over 80. I dag er det 10.000. Allerede i dag mangler helsevesenet ressurser og kompetanse for å møte deres behov. FHI og Helsedirektoratet peker på at det mangler kunnskap i møte med denne veldig mangfoldige gruppen eldre. Historien til Edith og Magdalena belyser utfordringer i møtet mellom helsevesenet og eldre innvandrere – men andre innvandrere vil ha andre utfordringer, ønsker og behov.
Apotek 1, Test fra Bjørn
Dette er en test
Helse, helsekompetanse og bruk av helsetjenester blant personer med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo
Norges befolkning blir stadig mer mangfoldig, blant annet som følge av innvandring. Mange personer med innvandrerbakgrunn opplever utfordringer både i møte med helsetjenestene, og knyttet til tilgang til tjenestene. Oslo er blant stedene i landet med størst andel innvandrere i befolkningen, og det bidrar til at innvandrerhelse er et viktig tema. Ettersom helseutfordringer kan redusere livskvalitet og muligheter for sysselsetting, er det i et integreringsperspektiv viktig å øke kunnskapen om helsen til personer med innvandrerbakgrunn. Folkehelseundersøkelsen i Oslo, kombinert med de nasjonale registrene gir en unik mulighet til å undersøke dette. Prosjektets formål er å undersøke helse, helsekompetanse, livskvalitet, bruk av helsetjenester og helserelatert atferd blant personer med og uten innvandringsbakgrunn i Oslo. Vi ønsker å se på ulike sosiodemografiske grupper og på tvers av ulike innvandringskjennetegn. Prosjektet benytter informasjon fra Norsk pasientregister, Kommunalt pasient- og brukerregister og Statistisk sentralbyrå.
Helsetjenestebruk blant flyktninger i Norge
Flyktninger til Norge har samme rett til helsetjenester, inkludert fastlege, som resten av Norges befolkning. Retten til helsehjelp gjelder fra personen ankommer Norge for å søke beskyttelse. Den enkelte kommune har ansvar for å yte helsetjenester til alle som oppholder seg i kommunen, inkludert til nyankomne med tidlig behov for helsehjelp som ikke kan vente. Det er imidlertid begrenset kunnskap om faktisk helsetjenestebruk blant flyktninger. Når man ser på innvandrere samlet gir tidligere studier indikasjon på et noe annet bruksmønster av helsetjenester enn blant dem uten innvandrerbakgrunn, men resultatene er ikke konsistente og kan variere etter faktorer som landbakgrunn, migrasjonsårsak og botid (Blom, 2008, Lunde og Texmon, 2013, Elstad, 2016). Det er blant annet sett lavere bruk av fastlegetjenester og høyere bruk av legevakt blant ulike grupper av innvandrere (Diaz, 2014, Ruud, 2017). Det er også rapportert lavere bruk av spesialisthelsetjenester blant innvandrere, både innen somatikk og psykiatri (Elstad, Finnvold, Texmoen, 2015). Når det differensieres på migrasjonsårsak sees høye innleggelsesrater blant flytninger, særlige blant nyankomne, sammenlignet med andre innvandrergrupper (Elstad, 2016). Det er tilsvarende indikasjon på høyere bruk av fastlegetjenester blant flyktninger, også etter lang botid (Diaz og Kumar, 2015.)
Helse blant personer med innvandrerbakgrunn
Det er store forskjeller mellom personer med innvandrerbakgrunn i Norge når det gjelder levekår, levevaner og forekomst av sykdom. For mange grupper av innvandrere finnes det lite eller ingen data og forskning, og det totale bildet av innvandreres helse og helsetjenestebruk er mangelfullt. Innvandrere er i utgangspunktet yngre og friskere enn befolkningen for øvrig, og har lavere dødelighet og høyere forventet levealder. Innvandreres helseprofil blir imidlertid mer lik helseprofilen i den øvrige befolkingen jo lenger man har bodd i Norge. Noen sykdommer, tilstander og levevaner er vanligere i enkelte innvandrergrupper enn i den øvrige befolkningen. Det gjelder blant annet overvekt og fedme, muskel- og skjelettplager, type 2-diabetes, røyking og vitamin D-mangel. Noen sykdommer, tilstander og levevaner er mindre utbredt i enkelte innvandrergrupper enn i den øvrige befolkningen. Det gjelder for eksempel flere kreftformer og alkoholbruk. Andelen innvandrere med høyt nivå av psykiske plager er i snitt høyere enn i befolkningen generelt. Opplevd rasisme og diskriminering kan påvirke psykisk helse i betydelig grad. Flyktninger og eldre innvandrere er grupper som kan være spesielt utsatt for dårlig helse. Innvandrere bruker helsetjenester i mindre grad enn den øvrige befolkningen, men helsetjenestebruk varierer mye med alder, botid, årsak til innvandring og landbakgrunn.
Helse- og omsorgstjenester til eldre innvandrere
Eldre innvandrere har ikke nødvendigvis samme behov og preferanser for helsetjenester som majoritetsbefolkningen. Mye tyder på at det er et behov for å tilpasse tjenestene til en mangfoldig befolkning for å sikre et likeverdig tilbud til alle. Vi utførte derfor en systematisk kartleggingsoversikt av forskning om eldre innvandrere, pårørende og helsepersonell sine erfaringer med og perspektiver på helse- og omsorgstjenester, samt forskning om tilpassede tiltak i helseog omsorgstjenestene til eldre innvandrere. Vi kartla og beskrev forskning publisert siste ti år. Vi identifiserte 24 studier fra Norden, 36 fra øvrige europeiske land og 27 fra Canada, Australia og New Zealand. Vi vurderte metodisk kvalitet på de nordiske studiene, og disse presenteres mer detaljert enn de resterende studiene. Hovedfunn fra de nordiske studiene: • 22 av 24 studier hadde et kvalitativt design • Seks studier omhandlet erfaringer med tilpassede tiltak for eldre innvandrere • En stor andel av studiene omhandlet erfaringer med helse- og omsorgstjenester generelt og erfaringer med demens og demensomsorg • I studiene der setting var spesifisert var den hyppigste settingen sykehjem • De fleste av studiene omhandlet personer med opprinnelse i europeiske eller asiatiske land Blant de nordiske studiene ser det ut til å mangle forskning om effekt av tiltak, brukeres erfaringer med tiltak og forskning på helsehus, kommunal akutt døgnenhet (KAD), fastlege, tjenester inne
Eldre i et ukjent landskap. Sluttrapport fra prosjektet Eldre innvandrere og demens
Folkehelseundersøkelse fra 2018: Eldre innvandrere i Europa er en stadig økende gruppe, men kunnskap om eldre innvandrere og deres helse og levekår er mangelfull. Alder er den største risikofaktoren for Alzheimers sykdom. Betydning av migrasjon og etnisitet er lite belyst i demensforskning.
Policy-notat
2 oppføringerBydel Alna - Mangfold og muligheter
Samarbeid og integrering av seniorer med minoritetsbakgrunn, forebygging og helsefremmende arbeid. Furuset seniorsenter v daglig leder Mari -Anne S. Daae og seniorveileder Aina Westby. Hvordan nå seniorer med minoritetsbakgrunn? Hvordan kan arbeidet vårt gjenspeile bydelens befolkning i større grad: - Praktisk arbeid - oppsøkende - Samarbeid med Byrådsavdelingen - Kommunikasjonskompasset og seminar for Oslo - Fagpris for beste aldersvennlige tiltak i Oslo 2023
Bydel Alna - Seniorveiledertjenesten
Forebyggende og helsefremmende arbeid - Hva gjør en seniorveileder